Hva betyr det som
Tekst på propellen
Hvis man vurderer å oppgradere sin propell eller bytte den ut av andre årsaker, så er det greit å kunne forstå det som står inngravert i sin nåværende propell. Det er et fint utgangspunkt for de som evt skal hjelpe til med å plukke ut ny propell.
Dimensjoner på propellen
Propellens dimensjoner/størrelse står som regel slått inn på siden av propell kroppen mellom to av propellbladene. Eller på enden av eller inne i propellnavet. (det kan evt også stå på selve propellbladet)
Hvordan og hvor godt propellene er merket vil varierer fra merke til merke. Her har du en veiledning på hvordan de mest vanlige propelltypene fra de mest vanlige produsentene er merke.
Veiledning
Det første tallet forteller diameter og det siste tallet forteller stigning/vridning/pitch (alt dette betyr det samme). En slik propell vil man på fagspråket omtale som en 17-tommer.
Når man snakker om en 17-tommer er det alltid stigningen man refererer til. Mange tolker dette feil og tenker at det da er diameteren som oppgis.
Selv om dette er den mest vanlige måten en propell blir merket på så finnes det andre varianter:
På de hvite og sorte propellene fra Yamaha vil det ofte bare stå et tosifret tall + en bokstav. Det tallet de refererer til er da stigningen. På suzuki sine propeller står det som regel oppgitt både antall blader + diameter + stigning, som f.eks 3x4x21.
Mercury/Mercruiser har ofte et serienr slått inn i propellen + et åpen rom også et tosifret tall med bokstaven “P” enten foran eller bak det tosifrede tallet, f.eks “19p”. P = Pitch = stigning.
Serienummeret fra Mercury/Mercruiser kan googles for å få frem enda mer info om propellen.
Diameteren er avstanden fra midten av navet til spissen på propellbladet ganget med 2. Diameteren styres av blant annet motorens effekt og båtens vekt m.m.
Man kan i grove trekk si at man bruker større diameter ved lave motoreffekter i forhold til båtens vekt. Ofte bruker man noe mindre diameter ved høyere motoreffekter og høyt fartspotensial. Det er særlig hvis det er lett båt i forhold til motorstyrke, men dette er ingen fasit og påvirkes av mange faktorer. Det er også stor forskjell fra motormerke til motormerke i forhold til hvor stor diameter som bør brukes.
F.eks bruker som regel Suzuki høy diameter på sine propeller i forhold til de fleste andre produsenter, noe som blant annet er pga høy girutveksling.
Stigning/Vridning/Pitch er tallet som angir den distansen som propellen teoretisk beveger seg framover i gjennom et fast materiale i løpet av en omdreining.
Når man vil forandre topp-turtall på motoren ved hjelp av propellstørrelsen er det ofte stigningen man forandrer på, og her er det mange faktorer som spiller inn i forhold til hor mye turtallet faktisk vil øke/synke.
Det finnes tommelfinger regler som sier ca 200 omdr pr tomme stigning, og dette kan vær noenlunde riktig på enkelte oppsett, mens på andre oppsett blir det langt i fra sannheten.
Hvor mye turtalls forskjell det vil gi å gå opp/ned på stigning er blant .annet avhengig av hvor høy stigning det er i utgangspunktet + hvilket turtallsregister man skal operere i m.m.
Hvis man har en liten påhengsmotor som ofte opererer oppimot 6000 omdr, hvor man går fra f.eks 8 til 10 i stigning, så kan topp-turtall synke med så mye som 800-1000 omdr. (Noe av årsaken til at det vil utgjøre så stor forskjell på en slik motor er fordi 2 tommer på stigningen her utgjør en oppgang på hele 20%)
Hvis man f.eks har en innenbords motor med hekkaggregat med turtallsområde på rundt 4000 omdr hvor man går fra f.eks 23 til 21 i stigning, så vil det kanskje ikke utgjøre mer enn 300-400 i økning på topp-turtall.
Når det gjelder innenbordsmotor med fast aksel som ofte har et max turtallsområde i området 3000 omdr så er det også ganske vanlig å beregne ca 3-400 omdr pr 2 tommer opp/ned på stigning.
Alt dette er igjen basert på at man tar utgangspunkt i en gitt type propel. Og tar for seg en annen propell i samme “serie” bare med annen stigning.
For hvis man samtidig også går over til en annen type propell, f,eks med annen diameter, annet antall blader, annet merke/bladutfomning, annet materiale osv, så kommer det plutselig andre faktorer med i bildet som gjør at resultatet kan bli helt annerledes.
Eksempel:
Hvis man f.eks går fra en alu-propell i 17 stigning og ned til en 15 stigning i stål, så kan det noen ganger gi lavere topp-turtall, og det er altså helt motstridende med det som er nevnt ovenfor.
Det er altså mange flere faktorer som spiller inn enn hva de fleste tror, så man er nødt til å få hjelp med dette hvis resultatet skal bli bra.
Vi ser at det er en ganske stor andel av våre kunder som kommer til oss for å be om hjelp etter at de har forsøkt seg på egen hånd først og opplevd fiasko.
Det er derfor vi har laget våre propellskjema man kan fylle ut slik at vi kan veilede på best mulig måte.
Hva blør jeg gjøre?
Ta kontakt med oss for å få hjelp til å finne propellen som gir deg best glede av motoren din.
